Midten

Skal vi kalle det blogg?

The Weasel Word overalt i sommer! Forrige uke spilte vi på Kongsberg Jazz-festival (!), til fredag (17. Juli) spiller vi på Slottsfjellsfestivalen (!), i tønsberg, og 14. August spiller vi på Oslo Jazz-festival(!)! Det er veldig deilig å få vist fram musikken vår på slike respektable festivaler. Nesten uvirkelig.
Dessuten skal med-W.Word Simen Marenius og jeg pluss seks andre backe opp Mathias Stubø som Proviant Audio, både på Slossfjell, Nakkefestivalen i Danmark og på Øyafestivalen i Oslo i August. Dæven bøtte sier du kanskje, ja, det gjør jeg og!

Vi får håpe noen kommer å se på. Å skrive om det her hjelper vel ikke stort, for dette komer først til å bli gravd fram om lang tid!

Jeg skulle finne fram en film på youtube som kunne illustrere hvorfor jeg er så spesielt glad i å syng for tia. Nemlig trioen Ike Willis, Bobby Martin og Ray White, hvorav sistnevnte synger helt fantastisk. Ikke det at de andre ikke gjør det, men White synger bare så satans fett! Muligens min favorittsanger evahh.

Disse tre gutta spilte med Frank Zappa på 70- og 8-tallet, og første halvdel av 80-tallet var alle tre i bandet samtidig. Herlig. Når de synger trestemt, og ofte firstemt med Zappa sjøl, kan hva som helst smelte. Ah, herlige harmonier.

Poenget var at istedet for å finne en video med de tre godt representert (noe jeg forsåvidt ikke finner, du kan heller låne DVD'n Does Humour Belong in Music av Mikjel, slik jeg skal snart igjen), begynte jeg å se på høre på intervju jeg fant med Tommy Mars og et med Bobby Martin, begge Zappa-musikere. (Ja, du har rett, Bobby Martin er nevnt tidligere i dette innlegget).

Samtidig spilte jeg dette herlige spillet, og det var stort sett det gårsdagen gikk med på, hvis du lurte.

Det er gøy å like å tro man er musiker om dagen. Weasel Word er klare for to fete konserter framover, med mange nye låter på reportuaret. Får skryte litt av Sigurd; hadde du ikke vært født i 1990, skulle jeg nesten tro du var Zappas reinkarnasjon noen ganger! Det er bare synd jeg er med i bandet ditt, for da kan jeg ikke sitte å høre mye på musikken uten at det blir flaut.

Simen, Anders, Bendik og jeg var igjen etter skolen forrige uke og spilte jazz. Ah, det var moro. Aaah. Moro.
Aaah..

punkt 3 på musikkfront-lista: etter halvannet år+ , tok jeg meg endelig bryet å stikke innom CD-hylla på skolebiblioteket. Det tok meg 2 minutter å finne 5 CDer som øyeblikket etter ble lånt. Ganske fint lånesystem og, trenger bare å pipe det inn på skolebeviset. Biblitekaren lærte meg til og meg hvordan jeg kan fornye dem selv. Sett på maken!
Jeg fant blant annet et par CDer av Jazzmob. Sigurd har vist meg noe av det for en stund siden, og nå har jeg endelig somlet meg til handling, og hører på det hele tiden. Foreløpig hvertfall, rippet det jo igår. Men knall er det!

Heihei folkens.
Idag er det 25. Februar 2009. Og sånn apropos, fy søren jeg fikk gjort mye idag! Det vil si, i forhold til hvor lite jeg egenltig gjør av ting. Jeg har rettet nynorsk diktanalyse, skrevet en egenøvingsplan til ergonomi og bevegelse, sett på friends, øvd piano og øvd trombone, som jeg skal fortsette med ette jeg har skrevet ferdig dette, for nå er jeg godt igang med Eb Minor, og det er gøy. Til tross for at jazz-etyden har 6 b'er, går det relativt greit!

Jeg slang med to bilde fra the Wiz. Ah, hvor koselige det var i grava, bakerst i trombonehjørnet. På det hiterste bildet ser vi meg og førsteklassing Anders, og nederst ser vi trombona til Katrine. Sigurd sitter bortenfor det igjen. Bildet er tatt av Ellinor . På bildet til høyre ser vi alle tromboner og trompeter slik publikum så oss siste forestilling. Eneste gang noen så oss i det hele tatt forøvrig.
Snufs, jeg savner den kroken, og ikke minst orkestergris!

Akk, ferien er over. Og jeg har ikke gjort en dritt tenker man. Men så tenker jeg meg litt om, og innser at selvom jeg omtrent ikke har gjort noe nyttig, som i skoleting, øvd mye på instrumenter jeg burde, skrevet ned litt musikk for egen interresse, betyr ikke det at ferien ikke har vært bra. Jeg har egentlig hatt det skikkelig artig, og det er nok derfor det har gått så fort og. Har såvidt satt foten inne i mitt eget hus.

En av årsakene til at jeg ikke har vært hjemme er at vi hadde Weasel Word-seminar fra fredag morgen til lørdag kveld. Har spilt masse-masse-masse på de nye sangene som jeg gleder meg veldig til å få vist fram, og har hatt mye "kvalitetstid" med bandet. Og Geir Olav da som var på besøk de samme dagene.

Folk som ikke er så kule at de betaler en hundrings hvert for et nettdomene slik som kamuflasjehund.com, men derimor bruker blogg.no og andre liknende steder til å blogge, har ofte med små datoer oppe i hjørnet. Kanskje jeg skulle gjøre det samme? Men det blir litt stress. Hva med å gjøre det på en litt mer personlig måte. Heihei folkens! I dag er det 22. februar 2009! Nei, spørs om jeg gidder...

Det er egentlig ganske fett at ved hjelp av metall snurpa sammen på en bestemt måte og muskulaturen i leppene, kan man lange fin og flott musikk! Jeg sikter selvsagt til messinginstrumenter, og da også gjerne trombone som undertegnede trakterer. Det er ganske rart å tenke på, men jeg skal ikke klage! Man får en slags maktfølelse av å tenke på det. Tenk å bare kunne ta denne metallklumpen i hende, sette den til munnen, og resultatet blir musikk? Tøft.
Det er jo litt sånn med alle instrumenter, men blåseinstrumenter spesielt, såklart. Man slenger sekken på bordet, revner den opp, tar opp en klump, og sjarmerer damene i senk!
Noen ganger tenker jeg «Akk Ove, skulle ønske jeg spilte et fett instrument, og ikke bare sånn gitar-driiit», men så tenker jeg litt lenger, og innser at jeg er blant verdens heldigste menn! yes.

Nå om dagen er leppene forøvrig på en liten pause. De ble nemlig helt ødelagt av en hel uke i grava på hjertnes hvor musikklinja satt opp «The Wiz». Pausen ble i midlertid litt lenger enn ventet, men det har stort sett med min udugelighet å gjøre.

Vel, altså, nå er det snart halvannet år siden Kamuflasjehund, for min del hvertfall, ble oppdatert. Ingenting galt i det, neida. Joda, det er det, men la meg komme til poenget. En sen aften satt jeg og surfa rundt som alltid, og kom over denne bloggen Jenny hadde mast så mye om, og begynte og lese. Før jeg visste ordet av det, hadde jeg lest alt som stod både der og i bloggen til Elisabeth og Ellinor , og følte selv en trang til la tanker strømme ut på W³. Så, endelig var det jul, og da har man endelig litt fri så man kan plukke opp de gamle kodene fra halvannet år tilbake og sette sammen en nogenlunde brukbar /magnus!